Nedeggelse av matjord hjelper ikke på matsikkerheten!
På Frøyland planlegges det storstilt utbygging av boliger og næringsområder på dyrket matjord. Norge har bare rundt 3 % dyrkbar mark igjen, og bør verne den for å sikre et framtidig bærekraftig landbruk! Fylkesleder Natalia Feliciana Tyse og kampanjesekretær Sara Andersen Vågenes har skrevet debattinnlegg om saken.
Dersom en skal sikre bærekraftig og sikker matproduksjon, er det nødvendig å ta i bruk hele landet. Ved å ta i bruk mer kortreist sparer man klima, samtidig som man ivaretar kulturlandskap.
Derfor er det dårlig mat-politikk at Norge siden 1993 har omdisponert over 10 000 dekar dyrket, og 6000 dekar dyrkbar jord. En dekar tilsvarer 1000 brød. Dermed har vi i teorien mistet 300 millioner brøds potensiale på litt mer enn 20 år. Antallet dekar vi omdisponerer er høyt, spesielt med tanke på hvor lite dyrkbar jord vi har i utgangspunktet. I Norge kan rundt 3 % av arealet dyrkes mat på – og av det kan bare 1 % brukes til korndyrking. Da burde det være innlysende å verne fremfor å fjerne matjorden vi har igjen.
Beklagelig nok virker det som om det er lite innsikt i verdien av matjord, spesielt i jordbruksfylket Rogaland. Fylket står for over 20 % av den totale matproduksjonen i Norge, men står samtidig også for den raskeste nedbyggingen av matjord. Når da 350 dekar matjord (45 fotballbaner) søkes omdisponert på Frøyland, er det et tydelig tegn på hva et av landets største jordbruksfylker prioriterer. Planleggerne mener området kan romme over 1600 av de 6000 planlagte boligene i Bybåndet-sør-utbyggingen. Planene er godkjent av Time, Klepp og Sandnes kommune, og skal i prinsippet skape en ny by i grenseområdene rundt de tre kommunene. Fylkesmann Magnhild Meltveit Kleppa har protestert mot utbyggerplanene, med grunngivning av fortetting av allerede eksisterende områder vil kunne gi en bedre gevinst og samtidig ivareta jordverninteresser. Hun mener at god matjord på Jæren er viktig både for bevaring av kulturlandskaper, arbeidsplasser og matsikkerhet.
Vi trenger mer kortreist mat i Norge. Det trengs både for sysselsetting, matsikkerhet og bevaring av kulturlandskap. Rogaland Natur og Ungdom er enige med fylkesmann Magnhild Kleppa i at fortetting vil løse flere problemer utbyggingen ville skape: dersom det bygges byer utenfor normale knutepunkter for infrastruktur og kollektivsamband, er det stikk i strid med det vi trenger mer av i fremtiden, altså bosteder der man kan basere seg på kollektivtilbud framfor bilpendling til nærmeste by. Kleppas anbefaling om å heller fortette områdene rundt Orstad er gode. Dersom Orstad fortettes godt kan et bedre kollektivknutepunkt tilrettelegges, slik Bybåndet-sør-prosjektet ønsker.
Når kommunalminister Jan Tore Sanner nå skal vurdere saken, krever Rogaland Natur og Ungdom at jordvernet går foran utbygging. I fremtiden vil vi trenge en stadig høyere grad av selvforsyning, når klimaendringene kan gjøre dyrknings-forholdene i sør vanskeligere. Norge trenger kortreist mat, men trenger ikke nye byer utenfor kollektivsambandet. Når vi kun har 3 % matjord igjen i landet, burde det ikke være vanskelig å prioritere riktig. I tillegg er det viktig å tenke på at omdisponert matjord ikke kan disponeres tilbake etter bruk. Nedlagt matjord er nedlagt, og kan ikke brukes på nytt. Det vil bety en enda lavere mulighet for trygg matproduksjon i Norge, en veldig uheldig utvikling. Derfor bør både Time, Klepp og Sandnes kommune vurdere saken på nytt, og stole på vurderingen fylkesmannen har gjort. Lokal matproduksjon på Frøyland er viktigere 1600 boliger utenfor kommunegrensene, og Rogaland Natur og Ungdom krever bedre prioriteringer!
Natalia Feliciana Tyse, leder av Rogaland Natur og Ungdom
Sara Andersen Vågenes, kampanjesekretær for Vestlandet Natur og Ungdom